Høsten 1991 fikk vi - Rutebilhistorisk Forening avd. Sunnmøre - vite at en gammel buss som hadde tilhørt Spjelkavikruten var observert i et naust i Tomrefjorden. En gjeng entusiastiske RHF'ere reiste for å besiktige kjøretøyet, og det endte med at den ble kjøpt av RHF avd. Sunnmøre, og transportert tilbake til Ålesund.
Bussen, en 1929 modell GMC, opprinnelig kjøpt av Vegsundruten, var i bruk i Spjelkavikruten frem til 1952. (Vegsundruten ble overtatt av Spjelkavikruten i 1933) Den ble da solgt, og endte til slutt som ”gårdstraktor” i Tomrefjord. Her var den i bruk til langt utpå 80-tallet.
Et møysommelig restaureringsarbeid startet. Det var ingenting igjen av bussens opprinnelig karosseri, så kun med et gammelt fotografi som holdepunkt, gikk en entusiastisk gjeng foreningsmedlemmer i gang med arbeidet. Bussens chassis ble overhalt, før arbeidet med karosseriet ble påbegynt.
Bussen stod ferdig restaurert til Veteranbusstreffet 2000 som RHF avd. Sunnmøre arrangerte i Ålesund.
Mens restaureringsarbeidet pågikk, kom også ideen med å spørre familien Bigton, som eide Spjelkavikruten, om å få overta "gamlegarasjen" til selskapet som skulle rives. Denne garasjen var den første bussgarasjen deres, og den ble bygget tidlig på 1920-tallet.
Etter befaring i garasjen, og positivt møte hos familien Bigton rullet ideen videre, og for å gjøre en lang historie kort – garasjen fikk tomt på Sunnmøre Museum.
Arbeidet med riving og nedplukking ble gjort i løpet av noen få hektiske dugnader høsten 1999. Garasjen var blitt påbygd flere ganger gjennom årene, etter hvert som bussene ble større. Men sideveggene fra den opprinnelige garasjen var igjen, og disse ble ved hjelp av kranbil flyttet hele utover til museet.
Tomtearbeidet startet samme høst, og i 2001 var garasjen kommet under tak. Arbeidet og kostnadene ved flytting og gjenreising, er det RHF avd. Sunnmøre som har stått for. Vi vil takke museet for en fantastisk støtte og gode råd under dette arbeidet.
Etter flere års dugnadsarbeid begynner nå den gamle bussgarasjen til Spjelkavikruten å bli slik vi vil ha den. Vi har fått, og samlet, mye gammelt verktøy og materiell som hører hjemme i en gammel bussgarasje.
Litt historikk om Spjelkavikruten:
Andreas H. Spjelkavik startet allerede i 1920 opp med lastebilrute mellom Spjelkavik og Ålesund, og i 1924 startet han med passasjerrute på samme strekning. I 1933 ble Ingvald Olsvik og Peder Strømsheim sin Vegsundrute sammenslått med A.H. Spjelkaviks ruter til Spjelkavikruten A/S.
A.H. Spjelkavik var disponent i selskapet frem til 1949 da hans sønn, Hans Bigton overtok.
Rutene som selskapet kjørte var, Ålesund - Spjelkavik - Vegsund - Humla, og Ålesund - Fremmerholen. De kjørte også godsruter i lokalområdet, samt til Trondheim og Oslo.
Spjelkavikruten solgte i 1987 sine personrutekonsesjoner og bussmateriell til AS Ålesund Bilruter. Godstrafikken ble også avviklet, men selskapet fortsatte noen år til med turkjøring i inn og utland.
Bensinstasjonen
RHF avd. Sunnmøre fikk overta Shell-stasjonshuset fra Arne Johan Måseidvåg i 2001, og det ble da flyttet fra Mauseidvågen til Sunnmøre Museum. Bensinpumpa kommer fra et annet sted. Det var pensjonister fra Shell i Ålesund, med Konrad Vinje som ildsjel, som monterte bensinpumpa og pusset opp stasjonen. Den ble oppusset igjen i 2009 av RHF avd. Sunnmøre.
Litt historikk om bensinstasjonen:
Denne stasjonsbygningen var det Ørsta Samvirkelag som fikk bygget da de åpnet Shell bensinstasjon på Almenningen i Ørsta sentrum i 1927. Stasjonen drev de frem til 1938. Da ble bensinpumpa og stasjonshuset flyttet til Vebj. Svendsengate, og E.P. Bjørdal overtok driften. De fikk også satt opp en smørebukk ved stasjonen.
Under krigen ble luftvernsirenen for Ørsta sentrum montert på stasjonshuset. Sirenen ble drevet av trykkluft, og den store kompressoren i stasjonshuset var godt egnet til dette formålet. Baker Hansen, som hadde forretning i Mellegården like ved, hadde jobben med å få i gang kompressoren og melde flyalarm når det var fare på ferde. (Kilde: Svein Myklebust, Ørsta)
På slutten av 1940-tallet ble stasjonshuset flyttet til Mauseidvåg på Sula.
I 1931 kom den første bensinstasjonen på Indre Sula i drift, dette var en hånddreven bensinpumpe som Sverre Gresdal og Arne Måseidvåg eide. Etter krigen var det Arne Måseidvåg som overtok driften alene. Det ble etter hvert behov for et stasjonshus, og det som ikke lenger var i bruk i Ørsta egnet seg godt. Arne var også sjåfør for Sula Rutelag, så stasjonen var ikke betjent hele tiden. Det fortelles at bygdefolket kjente rutetidene til Sularuta, og når bussen var ventende stilte de opp foran pumpa. Arne stoppa og betjente kundene mens bussen med passasjerer måtte vente. Det var tålmodige busspassasjerer den gangen. Folk kunne også fylle selv og notere i ei bok i stasjonen for så å komme og gjøre opp senere.
Driften av bensinstasjonen ble overtatt av Mauseidvåg Samvirkelag i 1965. De drev den frem til 1969, da ble den nedlagt.
(Kilde: Arne Johan Måseidvåg)